Singelsamboer

Min kjære samboer har blitt singel. Vi snakker ikke eks-kjæresten, men den andre, lille, tykke samboeren. I seg selv ikke en forferdelig hendelse i og med at jeg ikke hadde veldig mye til overs for den snerpete, overlegne, beikfeite, 19 år gamle eksen hans, men oppbruddet har allikevel medført en rekke uønskede forandringer.

Først av alt har han oppdaget Internett-dating. Jeg sier oppdaget, fordi det virkelig var noe helt nytt for ham (ikke det at jeg er en kløpper i dette selv, men jeg er ihvertfall ikke totalt uvitende om dets eksistens). Begeistrede hyl kan med jevne mellomrom høres fra rommet hans, med påfølgende oppfordring til alle som måtte befinne seg i huset; "Kom å se på denne dama her a, hun er helt syyyyyykt fin!!" Jeg har prøvd å forklare ham at alle som er på slike date-sider ikke nødvendigvis er den de utgir seg for å være, at man godt kan legge ut et bilde av en helt annen (og helst mye penere) person uten at noen arresterer deg for det, og at det godt kan hende han sitter og chatter med Ian, 45, fra Norfolk. Dette nekter han selvfølgelig å innse, og insisterer på at alle damene han snakker med er modeller og at de kun er der for å skaffe seg "venner". Riktig.

Den andre forandringen som har funnet sted er heller forstyrrende, og må jeg kunne si meget foruroligende. Han holder seg nødvendigvis ikke bare til Internett-dating må du tro, å nei da. Her er det ut på byen 4-5 ganger i uka, hvorpå folk som faktisk må litt tidlig opp om morgenen blir vekket på umenneskelige tidspunkt av skrik, skrål og kvinneglam. "På'n igjen" tenker jeg, og dytter sov-i-roen så langt inn i øret at jeg aldri ser dem igjen.

Alle disse nattlige eskapadene har betydelig økt hans selvtillit (noe jeg i bunn og grunn unner ham, siden har har grått sammenhengende i tre uker), men når den kommer til uttrykk i at han, spradende halvnaken rundt i stua, proklamerer hvor uimotståelig hans dvaske, helvfeite og utrente kropp er, mens han legger ut i det vide og brede om hvor mange damer som vil ha ham, hvor mange som sjekket ham opp i går, hvor fine alle var, i tillegg til hvor, når, i hvilke stillinger, og hvor høylydt gårsdagens erobring var, ja da har det gått for langt. Greit nok, alle de stygge, drita britiske kvinsene er helt desperate halv tre lørdags kveld og vil bare ha seg noe, uansett hva, så lenge det er hannkjønn, men vær så snill, spar meg for detaljene. Og for guds skyld, kle på deg mann!

Den store listedagen, del 3

Ting som gjør meg glad:

Sjokolade
En varm dusj etter trening
God musikk på øret
Å ha rett
Sol
Rødvin
Mat
Gode venner
Smil (ikke sjokoladen)
Gaver
Festival
Mattisplassen en varm sommerdag
Yndlingssangen min spilt på radioen
Å være slem mot en jeg ikke liker
Snø
Ting som er gratis

Den store listedagen, del 2

Tittet i en gammel dagbok for litt siden, og oppdaget en liste jeg hadde skrevet noen år tilbake, over ting jeg ville gjøre før jeg døde (ja jeg liker å være litt dramatisk). Det som var så morsomt var at på de to årene siden listen ble skrevet kunne jeg allerede stryke over halvparten av det som stod der. Dette inspirerte meg så til å sette opp en ny liste, om hva jeg vil ha oppnådd om fem år fra nå. Jeg vet det er litt risikablet å poste en slik liste her, hvor absolutt alle kan se mitt heidundrandes nederlag hvis jeg fortsatt jobber på Peppes og bor på pikerommet innen nevnte antall år, men skitt au, jeg lar det stå til!

Har er altså dagens andre liste, over ting jeg vil ha oppnådd innen fem år:

Bodd i Oslo med venninner
Feiret nyttårsaften i Times Square
Være fast ansatt ved (respektabel) norsk avis (er ikke så streng på kravene her)
Se en av mine artikler (med min byline takk!) på trykk i nevnte avis
Snakke flytende spansk
Prøvd å surfe
Kjøpt enveis billett til Sør-Amerika
Reist i Mexico, Chile, Argentina og elskede Brasil
Lært å spille trommer (eller ihvertfall prøvd å lære...)

Den store listedagen, del 1

Siden det tross alt er søndag, og jeg har uhorvelige mengder skolearbeid jeg egentlig skulle gjort, ser jeg ingenting bedre å bruke dagen på enn min absolutte favorittsyssel, nemlig listeskriving. Man kan skrive lister over så mangt, og her kommer et par av mine yndlinger:

Bra damer:

Mira Craig
Mari Midtstigen
Anne-Kat. Hærland
P3 Mina

English winter

Today's weather forecast:

Rain everywhere

Du er hva du spiser

Ingenting er bedre for en tynnslitt selvtillitt enn et helt program dedikert til smellfeite briter. En hel time der tilfellet "et par kilo overvektig" får en ganske annen betydning, og hvor vi kan fråtse i andre menneskers usunnhet og inaktivitet.

Hvorfor er dette bra? Fordi man føler seg så utrolig sunn av å se på! Når man ser all den driten disse menneskene stapper i seg, for så å sammenligne det med sitt egne (jeg liker å kalle det "sunne") kosthold, ja da føler man seg jo som Grethe Rohde i forhold!

Jeg trener jo et par ganger i uka (ihvertfall siden jeg meldte meg inn i begynnelsen av februar), spiser salat hver dag (riktignok ved siden av pizzaen, men hei, litt grønt er bedre enn ikkeno' grønt), og har dårlig samvittighet flere dager i etterkant de gangene jeg faller for fristelsen til å fråtse i sjokolade (noe som skjer titt og ofte, og forklarer hvorfor jeg betaler 300 kr i måneden for å løpe på en tredemølle). Men så kommer dette fantastiske programmet på tv, og jeg innser at jeg egentlig er ganske sunn.

Kake noen?

Godt å vite...

Tirsdag morgen: Mail sendt til foreleser, inneholdende manglende essay.

Tirsdag ettermiddag: Mail mottatt fra foreleser; "Takk for essayet, og ganske typisk at originalen akkurat dukket opp."

Og jeg som så for meg å måtte ta faget om igjen, ja kanskje til og med hele året, få drittkarakterer fordi denne ene stryken trakk hele snittet ned, aldri få meg jobb, miste all støtten fra Lånekassen, ha en halv mill i lån, og leve med gjeld opp til ørene til min siste dag på denne jord (ja, jeg er en født pessimist). Men phu! Nå kan jeg puste lettet ut, han hadde jo bare rotet bort essayet!

Godt å vite at foreleserne har kontroll på saker og ting, jeg som nesten ikke betaler noe penger for å gå på denne skolen...

Tagget!

Jeg har blitt tagget! Og det av selveste Kristin! Ok, skjønner jeg må forklare meg litt nå (til dere som ikke er like inne i bloggsfæren som meg. Eller for dere som ikke er like nerde som meg, som visse andre heller ville likt å si det). Kristin er nemlig forfatteren av denne flotte bloggen, som jeg har lest en god stund nå. I 2005 vant også den unge frøknen fra samme vakre kommune som meg selv kåringen av Dagbladets Gullblogg. Som du skjønner er jeg ganske fan, og ikke så rent lite misunnelig, så å bli tagget av henne er jeg ikke så rent lite stolt av!

Orden i sakene

Kristine: Ehm, unnskyld meg, men jeg tror det har skjedd en liten misforståelse.
Foreleser: Å?
Kristine: Ja du skjønner det at online står det at jeg ikke har levert et av essayene, noe som ikke stemmer.
Foreleser: Jasså?
Kristine (lettere hysterisk): Ja, for jeg har jo levert essayet, men online er det ikke registrert, og jeg har ikke fått karakter på det eller noe! Og jeg lover jeg har levert det!100 prosent!
Foreleser: Ja ja, selvfølgelig tror jeg du har levert det. Kanskje jeg bare har rotet det bort. Kanskje det er på kontoret mitt et sted? Eller i bagen til seminarlæreren? Eller kanskje den eksterne eksaminatoren har det?
Kristine: Men sa ikke du nettopp at du vinket ham forvel på flyplassen for en uke siden...?

Trist nå

Og der var det slutt på den mest geniale bloggen på lang tid. Føler meg litt snytt, litt lurt, men mest av alt veldig, veldig trist.

Og England stopper opp

Alle banene står. Flyplassene er stengt. Skolene er stengt. Folk holder seg hjemme fra jobb. Råd om å ha med førstehjelpsskrin, varme klær og nok mat til å overleve et par dager hvis du skal utendørs. Informasjon om at hypothermia oppstår etter bare to timer. Hovedoppslaget på ALLE nyhetssendingene.

Armageddon? Syndefloden? Den nye istiden?

Hadde det enda vært så vel. Nei, her snakker vi et land i alarmberedskap.

Vi snakker snø. MYE snø.

Vi snakker 10 cm slaps.