Flaut å være norsk

Kan noen vær så snill sende bussjåførene på Torpekspresssen på engelsk-kurs? Blir helt pinlig berørt av å høre på all den flaue vålerengelsken,stotringen og stammingen de presterer å komme med. Trenger ikke være så veldig langt og avansert kurs, bare lær dem å si "neste stopp er Oslo bussterminal" og "beregnet reisetid er på 2 timer" og sånne småting. Vær så snill. Det er flaut å være norsk på Torpekspressen.

Sjarmør?

Hva i helvete gjør Sigurd Sollien som programleder for "Sjarmørskolen"?? Han er sannsynligvis den mest usjarmerende mannen jeg kan tenke meg!

Aylar

Aylar presterer å si i et intervju med Woman (nr 17,2006) at "jeg er streetsmart, og jeg har god forretningssans, men jeg er kanskje ikke så kunnskapsrik, det er jeg ikke."

Godt å vite at jenta ihvertfall har litt selvinnsikt!

Ny pod!!

Til den litt tykkladne mannen hos Apple som gav meg en splitter ny iPod uten egentlig å ha lov: Tusen milliarder takk!!!! Du aner ikke hvor lettet jeg er!! Ikke mer fram-og-tilbake-rundt-omkring for å prøve å finne ut hva som er galt. Ikke trenger jeg å kaste poden, (dvs 3 500 kr) rett ut av vinduet heller.
Jeg er lykkelig! For første gang kan jeg sitte på toget og høre på Elvira på vei til skolen, eller svette på gymmen til "Enhjørning". Har nemlig ikke vært i stand til det før, så lenge har poden vært død. Det har vært totalt krise. Men nå er alt lykke igjen. Tusen takk Apple-mann, du er min helt, og du har definitivt reddet sommeren min!

Rustefjelbma?

Hvorfor dukker det plutselig og helt uten forvarsel opp nye navn på NRK's værkart? Hvor kom Nyrud og Rustefjelbma fra? Plutselig bare var de der,ut fra det store intet. Ikke nok med at de har utrolig teite navn som det er nesten umulig å uttale, men hvem bryr seg egentlig om Rustefjelbma? Eller Nyrud for den saks skyld? Ligger så nære Russland at det umulig kan være beboelig, og hvis de er det har de vel sånn ca 100 innbyggere tenker jeg. Er byene kanskje tettsteder som nylig har fått bystatus? I så fall hørte jeg at Sandvika har fått det samme, så jeg vil gjerne se det på kartet asap!

Gordy's

Til dere som laget reklamen for den russiske pizza-lignende saken dere så fengende har kalt Gordy's: Sorry at jeg må være den som forteller dere det, men den SUGER!! Med mindre dere ikke har fått det med dere; vi snakker NORSK i Norge. Dermed er hele poenget med han karen som snakker russisk liksom litt bortkastet. Det er nemlig ingen som skjønner hva han sier....

Boykott Apple!!

iPoden min er død. Jeg har hatt den i litt over ett år, og i det siste har det gått sakte men sikkert mot slutten. Jeg trodde den alltid ville være der for meg, men nå er det slutt. Det føles som å miste en venn. Den var med meg over alt, alltid til å stole på, og alltid med oppmuntrende musikk på lager. Ikke nå lenger. Den har sviktet meg. Den gikk som en klokke til rundt jul, men så begynte den plutselig å bytte sanger i hytt og pine uten at jeg hadde spurt den om det. Jeg pleiet den med varme og omtanke, og litt etter litt kom den på bedringens vei. Men det var bare på utsiden. Jeg skjønner det nå. Den tok på et modig ansikt, men på insiden spiste sykdommen seg gradvis dypere og dypere. Pluteslig en dag ville den ikke våkne. Med varme og kjærlige ord har jeg alltid tildligere klart og overtale den til å stå opp, men denne dagen var det for sent. Den bare gav fra seg ett lite hikk og døde.
Siden den gang har jeg lett land og strand rundt etter noen som kan hjelpe meg. Jeg har pløyd igjennom Apple's nettsider mang en gang uten resultat. Jeg gjenstartet, gjenopprettet og gudene vet hva uten at det hjalp. I min desperasjon grep jeg til telefonen. Får jeg ikke noe hjelp fra nettsidene kan vel kanskje en hyggelig Apple-mann hjelpe meg, tenkte jeg optimistisk. Jo da, mannen i den andre enden var hyggelig nok han. Han spurte meg om alt mulig; Navn, adresse,bursdag, bosted og en masse annet, men da jeg etter 30 minutter med litt for personlige spørsmål spurte om han kunne hjelpe meg med iPoden min sa han at det nok vil koste meg £35. Hva! 400 kroner for å gi meg råd OVER TELEFON!!!Er du gal mann! Du vet jo ikke engang om det kommer til å virke. Skal jeg betale deg 400 kroner for noe som kanskje ikke hjelper meg det spøtt? Her har jeg brukt 4000 kroner på en dings som bare har en garanti på ett år (først nå skjønner jeg jo hvorfor den er så kort), og når den slutter å funke vil dere ha 400 kroner for å hjelpe meg å fikse den.Jeg tror ikke det nei! Reparasjon skulle vært gratis når en har brukt så mye penger på en sånn dings!

Derfor har jeg sverget til meg selv at jeg aldri mer skal kjøpe noe som er signert det blodsugende, pengegriske møkka firmaet. Jeg oppfordrer også alle dere andre til å BOYKOTTE APPLE! Fordi såntno rett og slett ikke går ann!!

Nichole Richie

Nichole Richie presterte nylig å si i et intervju gjengitt i The Guardian at hun ikke var for tynn."Jeg er tynn, uten tvil, men å si at jeg er døden nær er helt latterlig" påstår hun. Hallo! Har hun sett seg selv i speilet i det siste?? (Dumt spørsmål, det er vel det hun har gjort altfor ofte.) Jenta er en vandrende kleshenger!Hun kan uten problemer sammenlignes med bilder tatt av fanger nettopp frigjort fra konsentrasjonsleirer etter krigen! "Jeg er veldig travel. Noen ganger jobber jeg til halv fem om morgenen" er forklaringen. Så mange timer på jobb, og du har ikke engang tid til et lite smørbrød?
Selv om bevisene er tyngende gjør frøken Richie alt hun kan for å motbevise ryktene om spiseforstyrrelser. Når hun møter journalister til intervjuer på hippe og trendy cafèer bestiller hun alltid enorme porsjoner med masse tilbehør. Burgere, chips, milkshakes, og alt hun som finnes av usunne ting glir ned på høykant. Ikke så rart hvis hun ikke har spist siden september. På denne måten tror hun at hun kan lure oss. Hvis hun spiser nok usunn mat mens flest mulig mennesker ser på kan hun motbevise påstandene om spisevegring. "Se alle sammen, jeg spiser! Jeg har ingen problemer med mat, jeg har bare ekstremt høy forbrenning!" Riktig riktig. Well, Ms. Richie, I've got news for you. Tror du virkelig vi er så lettlurte? Tror du virkelig vi tar deg på ditt ord når du påstår at du har et sunt forhold til mat bare fordi du spiser noe annet enn salat? Det hjelper ikke om du så bestiller dobbel porsjon av alt de har på menyen dersom du stikker fingeren i halsen etterpå, eller ikke spiser på de neste to ukene.
Jeg kjøper den ihvertfall ikke. Den eneste du lurer er deg selv. Og kanskje Paris Hilton.

Hei folkens!

Håper dere liker bloggen min! Skal prøve å skrive så ofte som mulig, og holde dere oppdatert på hva som skjer i London. Hvis dere er interessert....
Legg gjerne igjen kommentarer hvis dere har noe å si om bloggen, eller om spesielle innlegg.

For øyeblikket er det mye å gjøre på universitetet, og jeg har altfor mye å gjøre. Derfor gleder jeg meg veldig til:
1) Madrugada konsert i morgen (onsdag) i Camden. Har villet se dem live i årevis, og var mildt sagt bitter da jeg var for treig i avtrekker´n til å få billetter til Øya i fjor. Lover å fortelle hvordan det var!
2) Påskeferie på mandag.Hjem kjære hjem! Gleder meg til å se igjen alle dere flotte mennesker:)
3) 15 mai. Siste innlevering på skolen, noe som vil si SOMMERFERIE!!
4) Quarten!

Høstmelankoli

Skrevet 13 september 2005

Den kom i år også gitt. Etter en altfor kort sommer, som vanlig. Men jeg liker høsten. Jeg liker den klare, kjølige, rene luften. Jeg liker skjæret av stearinlys og sprakingen fra peisen mens det er kaldt og mørkt ute. Jeg liker å pakke meg inn i lag på lag av ull, tre en svær lue over hodet,tulle skerfet firehundreogseksti ganger rundt halsen, og gå en tur. Kjenne lukten av høst. Jeg liker å se gule,røde og oransje blader på trærne, kjenne at sola fortsatt varmer, og tenke for meg selv at det fortsatt ikke er helt vinter enda.
Men det er noe trist over høsten også. Noe melankolsk. Sommeren som varte så altfor kort. De varme, gode dagene. Festene med gode venner. Vann i øret og sand mellom tærne. Det varte bare altfor kort!
Jeg liker å høre på musikk om høsten. Musikk i takt med mitt melankolske sinn. Noen få, utvalgte spor fra Minor Majority`s “If I told, you were beautiful”, Madrugada`s “Industrial Silence” og selvfølgelig alt signert melankolies mester, Thomas Dybdahl. Norah Jones funker også. Vet ikke hvorfor jeg stadig vender tilbake til akkurat disse. Det er noe spesielt over dem. Uansett hvor mye nytt som spilles gjennom året, dukker de alltid opp i cd spilleren når sommeren tar slutt.
Det merkeligste er at jo tristere tonene er, jo bedre føler jeg meg. Det er kaldt, vått og depressivt, men med Thomas på øret, en varm kopp te og en god bok kan ikke kvelden bli bedre. Det er noe med intensiteten I musikken. Den bringer en bestemt følelse med seg, setter deg i et bestemt humør. Om høsten er jeg trist og lei for at den deilige sommeren er borte. Det blir bare kaldere og mørkere, og det virker helt uutholdelig lenge til neste gang jeg får se sola. Men på en annen side gleder jeg meg til snøen kommer, til jeg kan pakke på meg masse klær, votter, lue og skjerf, og gå ut i det kalde hvite uten å fryse. Jeg gleder meg til å stå på ski og brett, og aller mest gleder jeg meg til jul. Jeg er som et lite barn når det kommer til jula. Selv om spenningen og gleden ved å åpne presanger har avtatt noe med årene ser jeg fortsatt frem til å pynte juletreet, og å se hovmesteren snuble i det evinnelige bjørnehodet. Ingenting er som morgenen på julaften, spise godis fra julestrømpa og se Disney og “Tre nøtter til Askepott” på tv. Gleden ved å være sammen med familien, spise god mat, og hele stemming rundt er det jeg liker best ved jula.
Alle disse følelsene finner jeg I musikken. Tristheten i erkjennelsen av at sommeren definitivt er over, freden ved å gå en tur I høstsola og se alle de vakre fargene, samt gleden ved å se frem til jula og den første snøen.
Det er hva melankoli er for meg, en rar følelse av tristhet og glede på en gang.

Sandaler i november

Skrevet 7 november 2005

Sitter på toget på veien hjem fra en lang dag på skolen. Sliten,sulten og trøtt. Ser på alt og ingenting, kjeder meg, gruer meg til å gå på butikken når jeg kommer hjem. Plutselig er det noe som fanger oppmerksomheten min. En dame kommer og setter seg ovenfor meg. Hun har på seg ullgenser, skjerf, skjørt. Og sandaler. Det er 7. november, og damen ovenfor meg på toget har på seg SANDALER! Det finnes mange typer sandaler,men for å gjøre dette helt klart, så var det ikke typen sandaler man kan snike et par sokker nedi når det blir for kaldt, nei dette var ekte strand, sand-mellom-tærne sommer sandaler,også kalt flip-flops. De med en liten tråd mellom stortåa, og hva nå enn tåa ved siden av heter.
Jeg ser ned på mine egne ben, der hver minste flekk av hud som står i fare for å kunne komme i kontakt med den kalde høstluften er bønnhørlig dekket av brune tights og varme vintersko. Og rett ovenfor meg sitter altså denne damen. I sandaler! November? Pøh! Hvem bryr seg vel om det? Det er sol ute. Frem med sandalene.

Hva er det med disse folka?

Engelskmenn er rare...

Noen tanker jeg gjorde meg etter at jeg nettopp hadde flyttet til London:

Skrevet 24 september 2005

Etter en måned i England har jeg notert meg følgende om engelskmennenes særtrekk:

1) De smatter noe helt forj......! HELE gjengen! Uten unntak!
2) Te uten melk er fysisk umulig
3) Ekstremt usunne spisevaner. Alt serveres med chips, og grøvbrød er nærmest ikke-eksisterende.
4) Merkelige (og litt skremmende) pålegg. Jeg nevner i fleng: Fishfingers (dvs. fiskepinner på brødskiva. Mamma synes sikkert dette er helt normalt, men for meg er det litt snålt.), gjær (ja GJÆR. Eller ihvertfall gjærekstrakt, i form av Marmite eller Bovril; et svart, seigt, og utrolig uappetittelig pålegg til å smøre på toasten....)
5)Engelske jenter vil heller fryse av seg sine dvaske, blekfete ben enn å gå med tights til miniskjørtet.