Høstmelankoli

Skrevet 13 september 2005

Den kom i år også gitt. Etter en altfor kort sommer, som vanlig. Men jeg liker høsten. Jeg liker den klare, kjølige, rene luften. Jeg liker skjæret av stearinlys og sprakingen fra peisen mens det er kaldt og mørkt ute. Jeg liker å pakke meg inn i lag på lag av ull, tre en svær lue over hodet,tulle skerfet firehundreogseksti ganger rundt halsen, og gå en tur. Kjenne lukten av høst. Jeg liker å se gule,røde og oransje blader på trærne, kjenne at sola fortsatt varmer, og tenke for meg selv at det fortsatt ikke er helt vinter enda.
Men det er noe trist over høsten også. Noe melankolsk. Sommeren som varte så altfor kort. De varme, gode dagene. Festene med gode venner. Vann i øret og sand mellom tærne. Det varte bare altfor kort!
Jeg liker å høre på musikk om høsten. Musikk i takt med mitt melankolske sinn. Noen få, utvalgte spor fra Minor Majority`s “If I told, you were beautiful”, Madrugada`s “Industrial Silence” og selvfølgelig alt signert melankolies mester, Thomas Dybdahl. Norah Jones funker også. Vet ikke hvorfor jeg stadig vender tilbake til akkurat disse. Det er noe spesielt over dem. Uansett hvor mye nytt som spilles gjennom året, dukker de alltid opp i cd spilleren når sommeren tar slutt.
Det merkeligste er at jo tristere tonene er, jo bedre føler jeg meg. Det er kaldt, vått og depressivt, men med Thomas på øret, en varm kopp te og en god bok kan ikke kvelden bli bedre. Det er noe med intensiteten I musikken. Den bringer en bestemt følelse med seg, setter deg i et bestemt humør. Om høsten er jeg trist og lei for at den deilige sommeren er borte. Det blir bare kaldere og mørkere, og det virker helt uutholdelig lenge til neste gang jeg får se sola. Men på en annen side gleder jeg meg til snøen kommer, til jeg kan pakke på meg masse klær, votter, lue og skjerf, og gå ut i det kalde hvite uten å fryse. Jeg gleder meg til å stå på ski og brett, og aller mest gleder jeg meg til jul. Jeg er som et lite barn når det kommer til jula. Selv om spenningen og gleden ved å åpne presanger har avtatt noe med årene ser jeg fortsatt frem til å pynte juletreet, og å se hovmesteren snuble i det evinnelige bjørnehodet. Ingenting er som morgenen på julaften, spise godis fra julestrømpa og se Disney og “Tre nøtter til Askepott” på tv. Gleden ved å være sammen med familien, spise god mat, og hele stemming rundt er det jeg liker best ved jula.
Alle disse følelsene finner jeg I musikken. Tristheten i erkjennelsen av at sommeren definitivt er over, freden ved å gå en tur I høstsola og se alle de vakre fargene, samt gleden ved å se frem til jula og den første snøen.
Det er hva melankoli er for meg, en rar følelse av tristhet og glede på en gang.