Kristines univers

- et glimt inn i en forundelig verden

fredag, juli 21, 2006

Dypferie

Christine Koht skriver i A-magasinet i dag om alle disse meneskene som jogger rundt og snekrer, spikrer, hamrer og banker selv om de egentlig er på ferie. Selv om de har fri fra jobben må de allikevel alltid gjøre noe, og klarer liksom ikke å slappe av.De styrer med noe hele tiden, i stedet for å bare legge seg ned og nyte ferien. Frk. Koht skriver at hun etter mange forsøk endelig har funnet frem til den ultimate freieformen, "dypferie". "Ferie helt ned i tærne og ut i hårrøttene." Når man har feire skal man ikke gjøre en hel masse. Man skal ha fri. Man skal ikke tenke noe, ikke oppleve noe, og ikke ha meninger om noe som helst. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig! Man skal ha ferie i ferien, ikke stresse rundt for å rekke alt mulig man ikke rakk mens man jobbet. Så hvis noen lurer på hvorfor det har blitt skrevet ytterst lite på disse sidene (og at det kommer til å fortette sånn en god stund fremover) er grunnen såre enkel: Jeg er på dypferie!

Takk for meg, over og ut!

tirsdag, juli 11, 2006

En regnværsdag

Hva bedre å ta seg til en regntung dag enn å høre på radio?? Genialt! Slik gjør du: Tune inn radioen din på FM 95,5, 98,7 eller 93,8 alt etter som hvor i huset du befinner deg. (Ihvertfall hvis du bor i huset mitt.) Du burde få inn P3 på en av bølgene. Nyt! (Selv om musikken er blitt betydelig mye dårligere etter at Mr. Moslet overtok. Aarrggh! Men det er en annen sak.) Start dagen rundt 10.00 med Mina. Bra dame! Slenger dritt, klager og syter så jeg nesten ikke kunne gjort det bedre selv! Hadde jeg laget radio hadde det hørt slik ut. Kl 12.00 kommer de supertrivelige, sjarmerende og til tider ganske festelige Ylvisene (bergenserene som reiste rundt og laget revy et par år siden vettu). Får meg nesten til å synes bergens-dialekt er trivelig, noe som sier VELDIG mye om hvor koselige de er! Så, kl 13.00 er det klart for Radioresepsjonen. Steinar og Tore Sagen+ Bjarte Paul Tjøstheim utgjør supertrioen som er usannsynlig morsomme mesteparten av tiden, og ikke fullt så morsomme noen få ganger (les: lommelegen). Når de går av lufta er klokken allerede blitt 14.00, så da er det vel på tide med en liten cowboy-strekk!

Mira Mira

Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet søndag om hvordan stemningen blandt publikum sank betraktelig under konserten med Pharrell da Mira Craig og danserne hennes kom på scenen og begynte å danse. Javel, tenker jeg da. Var vi på samme konsert? Neppe, for så vidt jeg husker ble det betraktelig HØYERE stemning da Mira & co kom på. Plystringen, hoingen og skrikingen tiltok betraktelig spør du meg. Og det var ingen negative tilrop. Hvorfor? Jo fordi Mira er ei skikkelig kul og grepa dame, noe jeg tror mange har skjønt. Først og fremst står det respekt av Mira som musiker; hun lager alt materialet sitt selv; skriver tekster og melodier, produserer, og promoterer. I tillegg til å arbeide steinhardt har hun bein i nesa og lar seg ikke herse med. Mira driter i janteloven og gjør akkurat som hun selv vil, og står for det etterpå. Så hvis hun har lyst til å vrikke rumpa si mot skrittet til Pharrell gjør hun det, uten å bry seg om hverken kvinnegruppa Ottar eller politisk korrekthet.
You go girl!

mandag, juli 10, 2006

Opp&Ned

Her gir jeg dere de største musikalske opp -og nedturene på Quart 2006 (helt objektivt sett selvfølgelig):

OPPTUR:

1)Maria Mena
Gav en mektig imponerende konsert i Hallen. Var faktisk utrolig bra!! Jeg trekker tilbake all dritt tidligere slengt om jenta; hun var fantastisk søt og sjarmerende, og musikken svingte som bare det! Quartens største overraskelse for min del.

2)Flogging Molly
Fant ut at beste beskrivelse av denne musikken er "irsk folkerock". Lett blanding for å si det mildt. Irske folkeviser ispedd el-gitarer funket dritbra og svingte som bare det! Selv folk som stod helt bakerst på Plenen og som aldri hadde hørt dette før (inkludert meg) hadde store problemer med å holde rockefoten i ro og stoppe seg selv fra å hoppe i takt med trommene.

3)The Cat Empire
Skikkelig kul reggea -og salsa inspirert musikk. At gutta er dritflinke til å danse trekker heller ikke ned...

4) Superfamily
Trivelig gladrock til å komme i godt humør av. Stort pluss for morsomme dansere.

5) We Are Scientists
Positivt overrasket over live opptredenen i forhold til hvordan de høres ut på plate. Svingte skikkelig! Ganske så kjekk vokalist har de også gitt...

6) Lady Sovereign
Liker absolutt på ingen måte musikken, men det står respekt av å være en 19 år gammel jente fra England som har fått platekontrakt på Jay Z's Def Jam. Dessuten var hun så søt og full av spillopper og spøker og så svær i kjeften at jeg nesten fikk litt sansen for henne.

7) Mira Craig
Selv om konserten ikke akkurat var så mye å rope hurra for er Mira min nye helt. Bedre dame skal du lete lenge etter! Vet ikke helt hvorfor, synes bare hun er utrolig kul.

8)Arctic Monkeys & Raconteurs
Visste jo at disse var bra, men herregud så morro det var å se dem live!!

9)Pharrell
Heller ikke akkurat min type musikk, men da han avsluttet kvelden med "She wants to move" var natten reddet.

NEDTUR:

1)Death Cab For Cutie
Trekker tilbake all ros og hype jeg tidligere har gitt denne gjengen. De sugde! Var rett og slett skikkelig kjedelig. Så på klokka opptil flere ganger...

2)Clap Your Hands Say Yeah!
Trodde dette skulle bli kult, men akk nei. Like skuffende som DCFC.

3)Serena Maneesh
Gav Emil & co en siste sjanse, men de var like dritt som de alltid har vært. Pretensiøse, over-fete, wannabe rockestjerner spiller bråk og støy sammenhengende i tre minutter og kaller det for en sang.

4) The Like
Tre jenter med kort skjørt og el-gitar er kanskje greit nok å se på, men musikk kan de ikke lage! Var rett og slett skikkelig dårlig. Alt låt likt, og alt var like kjipt. Skikkelig ræl.

HELT GREIT & GANSKE TRIVELIG:

1) Wolfmother
Trivelig rett og slett.

2) Placebo
Ja, jeg vet de er verdensstjerner, men bra er de ikke. Helt midt-på-treet spør du meg.

4) Infadels
Bare fordi jeg ble positivt overrasket over live opptrendenen. Litt for mye bråk på plate etter min smak.

5) Heros & Zeros
Veldig oppskrytte, høres akkurat ut som alle andre, men trivelig var det uansett!

359 dager igjen til Quart

Ja ja. Så var det brått over. Sommerens store høydepunkt. Med et gjesp våknet jeg opp til en helt vanlig hverdag igjen i morges. Skikkelig nedtur. Etter å ha debattert og vurdert hvilke band vi skal se, om vi skal drikke øl eller cider, og hvilket utested vi skal ut på om kvelden er det relativt deprimerende og fundere over hvilken bok du skal lese eller når du skal på joggetur; før eller etter lunsj? Livet blir liksom så stille og kjedelig etter en uke i konstant lykkerus. Men joggetur ble det, og herregud så sliten jeg ble! 40 pluss halvlitere den siste uka har ikke akkurat hjulpet på kondisen nei! Det samme gjelder vel den kroniske søvnmangelen... Vi har med andre ord hatt en strålende uke, Cella og jeg! Festing,øl og musikk; sove kan man gjøre når man kommer hjem. Alt har gått knirkefritt, jeg husket til og med billettene i år:)

Det eneste som absolutt IKKE gikk knirkefritt var bussturen hjem i går. Vi tok bussen kl 15.00 fra Kristiansand, i god tro om at vi ville være hjemme til rundt 20.00. Den gang ei. Etter 5 timer på en relativt klam buss var vi kommet helt til Larvik. Fantastisk! Hørte jeg noen si kø? Ikke nok med irritasjonen over at vi hoverhodet ikke beveget oss av flekken, kl 20.00 begynte som kjent VM finalen i fotball. Og den måtte vi jo selvfølgelig høre på... På radio. På høyeste volum. Hele veien hjem. Jippi. Alle som vet hvor ihuga fotballfan jeg er kan tenke seg min sinnstemning da. Var ikke hjemme før 22.30. Smått irritert.

Tenkte å ta en tidlig kveld for å få sovet ut, men det var det ikke snakk om. Kroppen er jo vant til å bli herjet ganske hardt med før den endelig får krabbe (bokstavelig talt) til køys sånn rundt 5 om morgenen. Så å kunne legge seg tidlig kom jo som et lite sjokk, og jeg klarte ikke sove før etter å pakket ut hele kofferten, og deretter stirret i taket en god stund. Så der gikk håpet om en tidlig kveld rett i vasken. Men men, fikk da sovet er par timer lenger enn gjennomsnittet forrige uke, så er fornøyd med det.

Ettersom jeg trenger et par dager på å aklimatisere meg kommer nok en del av de neste innleggene til å handle om Quart på en eller annen måte. Dere får bare holde ut og håpe det snart går over.