Føkk Apple! Og denne gangen mener jeg alvor...

Poden har fulgt i Jan Verners fotspor og lagt på røret. Igjen. Fikk jo en ny i april etter at jeg sjarmerte med dådyrøyne og krokodilletårer, men nå har den fader meg tatt kvelden den òg. Stod og så på den, da den plutselig stoppet midt i en sang og skrudde seg av. Siden har den vært totalt dø. Kaputt. Si meg; er det meningen at disse greiene man kjøper for så mye penger skal slutte å funke etter fire måneder?

Ifølge en artikkel i The Guardian (som snodig nok stod på trykk i dag, rett etter at dritten konka) vil mer enn en tredel av den iPod typen jeg har (selvfølgelig, kunne jo ikke gjelde en annen type) gå til h****** i løpet av de to første årene. Hva mer? Jo, iPod-eiere har dobbelt så stor sjanse for å trenge reparasjon på spilleren sin som folk med en annen type Mp3-spiller. Apple på sin side hevder jo selvfølgelig å ha sitt på det rene, i og med at de bare har en garanti på et år. De regner med andre ord med at spilleren kommer til å slutte å fungere etter et år, uansett hvor varsomt du behandler den. Er ikke det flott?

Hva gjør du da, når poden har meldt seg ut av denne verden og tatt med seg all musikken du eier og har med i dragsuget? En kar gikk til søksmål mot Apple. Veldig tidskrevende og lite pengebesparende for en ung journalistspire som meg, men jeg skal ihvertfall sette meg grundig inn i kjøpsloven i England.

Watch out Apple, here I come! And I'm pissed off!!