Anti-sosial angst

Underlig hva noen dager i sosial isolasjon kan gjøre med en stakkars liten pike.Var ute i går for første gang denne uken, og det var jaggu meg på tide. Saken er nemlig den at siden jeg bare jobber i feriene har jeg fått alle møkkavaktene på jobben, dvs. vakter som begynner rundt kl 15.00 og varer til godt utover kvelden. Så mens vanlig dødelige er på flinke studenter, sitter jeg hjemme og sturer, og når studentene kommer hjem og vil leke, se da begynner jeg på jobb. Flott ordning det der. Så nå, da det var gått tre dager uten at jeg hadde sett andre enn mor, far, søster og kontorets fire vegger, tok jeg faktisk meg selv i å være hyggelig mot kundene på jobben! Tenke seg til! Jeg var så utsultet på sosialt samvær at jeg faktisk var hyggelig mot pizza-idiotene! Da er det noe alvorlig galt.
Heldigvis kom jeg meg ut i går, riktignok bare for å drikke kaffe, men det demmet ihvertfall opp for den verste anti-sosiale angsten (les: angst for å være alene). Så nå er jeg mitt gamle, gretne jeg igjen. Takk Gud for det!