Dilemma

Da jeg gikk til butikken tidligere i dag satt det en tigger/uteligger (vet ikke helt hvilken kategori han går under, sannsynligvis begge) utenfor. Han er fast inventar (heter det det selv om han sitter på utsiden?) og gjør ikke en katt for tred, bortsett fra å titte opp på deg og nikke et lite hei når du går forbi. I dag er første gang jeg har hørt ham prate; han stoppet meg og spurte om jeg kunne kjøpe en cola til han. Jeg sa at ja, jo, det kan jeg vel sikkert og gikk inn i butikken. Tenkte litt for meg selv om dette var et frekt spørsmål eller ikke, man kjøper jo vanligvis ikke ting og tang til vilt fremmede, skal man gjøre et unntak bare fordi mannen ser ut som et takras og ikke har dusjet på fire år? Etterhvert som tankene ble drevet over på middag og melk forble spørsmålet ubesvart. Jeg betalte og gikk ut av butikken, men i det jeg ser tiggeren på fortauet husket jeg plutselig at jeg hadde glemt å kjøpe colaen. Ansiketet hans lyste opp da han så meg, men da jeg fortalte at jeg rett og slett hadde glemt hele colaen datt karen sammen. Hadde han ikke sett stakkarslig ut fra før av, så gjorde han det hvertfall nå. Og jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet. Spørsmålet mitt er som følger: Burde jeg få dårlig samvittighet? Burde jeg føle meg skyldbetynget fordi jeg ikke kjøpte en cola til en uteligger? Hvor lite bad han ikke om? Hvor lite hadde det ikke kostet meg å gjøre ham glad? På en annen side; når begynte man å kjøpe ting til folk man aldri har møtt før? Værsågod, jeg har jo så mye penger at jeg kan bare øse ut til alle og enhver! Jeg er en fattig student, jeg vurderer fra dag til dag hvor mye penger jeg kan bruke for ikke å overskride budsjettet. Dessuten hadde jeg helt ærlig ikke videre lyst til å kjøpe en cola til ham. Uansett; burde jeg kjøpt en cola til uteliggeren eller var det greit å la være?